Det første som skjer når du sender inn en søknad er at den blir sendt gjennom en kredittvurdering. Her vil banken se på økonomien din for å finne ut om du kan betjene et lån. Hos mange banker skjer denne prosessen i dag helt automatisk og utføres av avanserte dataprogrammer. Det er derfor du i så mange tilfeller får svar i løpet av veldig kort tid. Alle offentlige registre blir spurt om informasjon og det er denne informasjonen som legges til grunn for om du får ja eller nei fra banken. Fra disse registrene henter de ut informasjon om inntekten din, gjeld, betalingshistorikk og bosteder de siste årene. Alt dette er med på å avgjøre om du får lån eller ikke. Du vil få en kredittscore og denne bruker banken til å bestemme om du kan få innvilget et lån eller ikke. Det er viktig å huske på at bankene vurderer forskjellig og det er derfor ikke uvanlig å oppleve at du kan få avslag i en bank og tilslag i en annen.

Hva er en bra rente?

En bra rente er så lav som mulig, men det er det ikke alltid så enkelt å få til. Mange banker og finansieringsselskaper reklamerer med en rente fra 7,9%, men det er dessverre ikke mange som ender opp med å betale så lav rente. En ting er at en slik rente er nominell og du må derfor medregne andre gebyrer i tillegg, noe annet er at du må ha en meget høy inntekt samt lite eller ingen gjeld om du skal få et så godt tilbud. Mange betaler mellom 12% til 15%, og det er en fornuftig rente når det kommer til forbrukslån. Om du mottar et tilbud som er høyere enn 15%, så bør du sjekke med flere banker før du bestemmer deg.

Hva kan jeg bruke et lån uten sikkerhet til?

I utgangspunktet kan du bruke det til det som faller deg inn. Det er ingen som spør deg om formålet med lånet, det bestemmer du helt selv. Så om du trenger et lån til uforutsette utgifter, en ny bil, nye møbler på hytta, betaling av neste års ferie, oppussing av kjøkkenet, egenkapital til din første bolig eller noe helt annet, så er det ditt valg.

Hvor mye kan jeg låne?

Hos de aller fleste banker kan du søke om lån på inntil kr 500 000. Noen har en litt lavere grense, men uansett så krever de fleste at dere er to som søker sammen dersom dere skal ha godkjent et lån på kr 250 000 eller mer. Når du søker om lån velger du også hvor mye du ønsker å låne, men det er likevel ikke alltid du får hele lånebeløpet innvilget. Banken vil etter den tidligere omtalte kredittvurderingen avgjøre om de mener du kan betjene det ønskede lånebeløpet, og dersom de mener at beløpet du søker om er for høyt vil de tilby deg å låne en lavere sum.

Om jeg får søknaden innvilget, hvor lenge går det til jeg får lånet utbetalt?

Det kan gå veldig fort, litt avhengig av hvilken bank du ender opp med å låne hos. Uansett så er prosessen stort sett lik hos de aller fleste banker. Når du har fått søknaden innvilget vil du motta et tilbud om lån på mail. Dette kan du godkjenne med din BankID og så må du ofte sende inn dokumentasjon på inntekten din. Dette gjøres også elektronisk ved å laste opp din siste lønnsslipp. Så snart dette har blitt godkjent kan lånet utbetales. I raske tilfeller vil hele prosessen være unnagjort på 24 timer og det går sjeldent mer enn 1-2 dager før pengene er på kontoen din.

Er et lån uten sikkerhet dyrt?

Et lån er ikke gratis. Hvor dyrt et lån blir i siste ende kommer an på flere faktorer. En ting er hvor mye du må betale i rente på lånet, noe annet er de gebyrer som legges til. Når det gjelder gebyrene så er det vanlig å måtte betale et månedlig termingebyr på rundt kr 40-50 og et etableringsgebyr for opprettelse av lånet. Sistnevnte gebyr legges til lånet og er gjerne på rundt kr 1000.

Stilles det spesielle krav for å få godkjent et lån?

Det stilles gjerne noen krav til deg som lånesøker og disse må oppfylles for å få søknaden godkjent. Hos de fleste banker er aldersgrensen 20 år eller høyere for å søke om lån. Noen få banker har 18 års grense. I tillegg må du ha en fast adresse i Norge, fast inntekt, gjerne på minimum kr 150 000. De fleste banker krever også at du er norsk statsborger eller har bodd i Norge i minst tre år og du kan ikke ha noen betalingsanmerkninger.

Hva er en medlåner?

En medlåner er en person som er juridisk ansvarlig for lånet sammen med deg. Dette betyr at skulle lånet mot forventning ikke bli betalt tilbake som avtalt, så vil banken kreve lånet tilbakebetalt fra begge to. En medlåner er oftest en samboer eller ektefelle.

Mange banker har kastet seg på det som nærmest kan kalles en ”trend” de siste årene. For det å tilby forbrukslån til nordmenn har vist seg å være svært god butikk, noe som har ført til knivskarp konkurranse i finansbransjen. Vi nordmenn ser hyppigere og hyppigere reklame for forbrukslån og kredittkort på TV og papiravisene (de få som enda er igjen) fylles opp av forbruksbanker som kan reklamere med lave renter og fleksible lån. Skal man tro det inntrykket man får av reklamene, så tilbyr alle disse bankene det samme produktet. Alle snakker om ”fleksibel lånesum”, ”lav effektiv rente” og ”penger når du vil”!

For forbrukerne blir dette selvfølgelig veldig vanskelig å sette seg inn i. For oss som er utdannet i økonomi og har god kjennskap til hvordan bankene i Norge opererer, er det litt mer gjennomsiktig. Og denne artikkelen skal gå igjennom hvilke type banker som tilbyr forbrukslån og hva som kjennetegner dem. Forøvrig kan du få en god oversikt over banker som tilbyr forbrukslån på Forbrukslån.no

Forskjellige banker – forskjellig risiko

Når sant skal sies, så har forbrukerbankene i større og større grad prøvd å tilpasse seg både hverandre og markedet. Det har resultert i at man egentlig har fått to ”grupper” forbruksbanker som tilbyr forbrukslån:

1. Banker som har rigide regler og tar lav risiko i forhold til hvem de gir ut lån til.
2. Banker som er mer villig til å ta en ekstra sjanse og gir ut lån til nærmest ”hvem som helst”*.

*= Naturligvis innenfor norske lover og reglementer.

Dette har vært en utvikling som har kommet ene og alene fordi konkurransenivået har blitt høynet betraktelig og at kampen om kundene er hardere enn noensinne. Jeg skal ikke legge ut på noen lang forklaring rundt tilbud og etterspørsel, men på generelt grunnlag kan jeg si at i et marked der profitt per forbruker er såpass stor som den er, så vil det bli en tøff kamp om kundene. Og da vil bedriftene være villig til å øke markedsføringsbudsjettene sine helt til ”Customer Aquisition Cost”, altså den kostnaden det innebærer å få kapret en ny kunde, nærmest utligner det bankene bruker på å få en ny forbrukslånkunde.

Var det vanskelig å forstå? La meg prøve å forklare med et eksempel.

I gjennomsnitt tjener bankene kanskje 10,000 kroner på hver kunde som tar opp lån hos dem.

Hvorfor er det så store forskjeller på hva bankene tilbyr?

Men tilbake til disse to bankene. Hvorfor er det slik at noen banker er mye mer liberale på hvem de gir lån til enn andre?

Ved første øyekast kan det nemlig være vanskelig å forstå hvorfor det er slik. Men i bunn og grunn handler det bare om at de har en ulik businessmodell. Bankene som forholder seg til strenge regler og vurderer lånesøknadene svært nøye før de betaler ut penger vil også ha en lavere effektiv rente. Ved å ha en lavere effektiv rente vil de også tilegne seg det viktigste argumentet for at en forbruker skal velge nettopp deres bank: billig lån. Dette er altså banker som minker sitt eget marked ved å si at enkelte målgrupper ikke er velkomne (for eksempel de mellom 0-24 år og de som i fjor hadde en lignet inntekt på under 150,000) for at de rett og slett skal tilby et bedre produkt. Hvis man skal overdrive litt, så tilbyr de ”luksus-forbrukslån” eller ”Premium forbrukslån”, uten at noen slike beskrivelser noensinne vil bli brukt av bankene selv.

Den andre siden av banksektoren i Norge er de bankene som ikke er så nøye på hvilke kunder de får. Gjerne tilbyr de både kredittkort og forbrukslån til 18-åringer og kjører ganske aggressive markedsføringskampanjer for å vise at ”her finnes det muligheter for alle!”. Og det er absolutt ikke noe galt i å søke lån hos slike banker hvis det er din eneste mulighet. Som regel kommer pengene kjapt inn på konto og et stort kunderegister betyr veldig ofte også at de har god kundesupport hvis du skulle lure på noe. Ulempen er jo at slike banker tilbyr å låne penger med en høyere risiko og må derfor gjenspeile denne risikoen i rentebeløpet som blir pålagt hvert eneste terminbeløp gjennom hele nedbetalingsperioden – det kommer man rett og slett ikke unna.

Hva skal jeg som forbruker gjøre for å få det billigste lånet?

Det du som forbruker skal gjøre er å være veldig påpasselig med hvilken bank du søker lån hos. Hvis du har mulighet til å få et forbrukslån med en forholdsvis god rente hos en bank som tilbyr lån med gode betingelser, så er det veldig lite økonomisk smart å hoppe på ”det første og beste” bare fordi du har latt deg lokke av en dårlig TV-kampanje på Viasat 4. Jeg skulle gjerne likt å sett den statistikken over hvor mange nordmenn som faktisk kunne spart utrolig mye penger på å velge riktig bank når man søkte forbrukslån. Det er nemlig en statistikk jeg frykter vil være svært avslørende.

Slik skal du altså gå frem når du søker forbrukslån for å være sikker på å få det billigste lånet:

1. Gjør deg kjent med dine muligheter. Du vet selvfølgelig alderen din og inntekten din. Hvis du er over 25 år gammel, så anbefaler vi at du holder deg til de forbruksbankene som har en forholdsvis høy nedre aldersgrense.
2. Sammenlign lån. Det finnes nå så mange nettsider som sammenligner forbrukslån på nett at det ikke skal være vanskelig å skaffe seg en god oversikt.
3. Med mindre du synes det tar alt for lang tid, så gjør det ingenting å søke på flere forbrukslån samtidig og deretter kun skrive kontrakt med den banken som gir deg de beste lånebetingelsene.